Lyspunkt i denne mørke tiden..

Det er veldig deprimerende å følge 22. juli-rettsaken som går på tvn for tiden. Jeg synes det er interessant å følge den, men passer på at ikke tvn står på for mye, og at det ikke opptar alle mine tanker. Jeg prøver å huske på å bevare hjertet ifra all den ondskapen, og ikke ha altfor mange meninger og at jeg gjør noe kjekt, spesiellt rett før jeg skal legge meg, så jeg ikke drømmer om det. Jeg passer på at Iselin blir skånet ifra alt, jeg ser ikke for mye på det når hun er tilstede. Vi stikker ut mye på dagtid og setter på litt tegnefilmer som er kjekke når hun er hjemme. MEN når alt dette er skrevet, så må jeg jo si at jeg har fått med meg mesteparten likevel, nyhetskanalen  sender jo dette tjuefire-sju. Jeg leste en facebook status her en dag: "gidder ikke se denne rettsaken, jeg er møkkalei hele driten!!" Jeg kjente bare hvordan det kokte inni meg, for tror nok ikke vedkommende hadde likt hadde det vært h_n som var berørt og jeg hadde skrevet det. Akkurat som om vi bare skal glemme saken, akkurat som om denne saken er gammel-nytt. Å uttrykke det på den måten er bare virkelig så sårende og så barnslig etter min mening. Jeg kan altså skjønne synspunkter som noen av mine venninner har, at han får det akkurat som han vil nå, med all den mediaoppmerksomheten. At de vil skåne seg selv for det osv. Det er jeg helt enig i.

Men jeg har iallefall valgt å følge saken, fordi jeg føler jeg har behov for det. Det er en del av historien vår, den værste hendelsen Norge har sett etter 2. verdenskrig.

Noe som også er rart er at nesten alle vet hva de gjorde og hvor de var den 22. juli da de fikk beskjeden. Jeg vet iallefall at jeg satt i bilen på vei hjem til sørlandet, til mamma og pappa. Bjørn ringte å fortalte om regjeringskvatalet og at det mest sannsynlige var ei bombe. Jeg slo på P4 og fikk nyhetene servert i bilen. Jeg visste at en kompis og hans jenter var i Oslo og jeg tenkte selvsagt på dem. Men de var heldigvis noen kvataler unna! Da jeg kom hjem til Vennesla hadde mamma på nyhetene og vi fikk høre om Utøya. Helt forferdelig!! Så ja, husker veldig godt hvor jeg var og hva jeg gjorde den dagen da jeg fikk beskjeden, akkurat som at jeg husker hvor jeg var og hva jeg gjorde den 11 september. Det er en del av Norges- og verdens historie.

Men over til overskriften min, det er viktig med lyspunkt i denne mørke tiden, nå som rettsaken står på tenker jeg.

  • Beste venninna mi skal ha baby om akkurat ei uke. Hun skal bli 3 barnsmor!! Tenk 3 unger, wooow!! Det er virkelig et lyspunkt, og jeg gleder meg til å få hilse på jenta og ikke minst lukte på og holde henne. Her er Mads sammen med Elise og baby-magen, forhåpentligvis det siste bilde av henne som høygravid:

  • Min skjønne lille "guttebasse" (som jeg kaller ham) har fått to tenner til, fortennene har ankommet! Det er jo selvsagt et lyspunt i livet, at min lille gutt vokser. Og jeg merker at når tennene kommer så blir liksom fjeset litt forandret, får liksom litt mer barnefjes, ikke det baby-fjeset lenger:




  • Var hos legen med Mads i går, på 6 mnd kontroll (han blir snart 7 mnd). Alt stod bare bra til med ham, han er helt perfekt rett og slett! DET er et lyspunkt i livet og GLEDER mamma-hjertet!
  • Et annet lyspunkt i livet for tiden er å se at Iselin har så mange venner, hun har kjempe mange hun remser opp når vi ber om kvelden. DET er også noe som gleder mamma-hjertet!!:



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

2 kommentarer

Med andre ord

21.04.2012 kl.12:03

For et vakkert innlegg, Maria! Det grusomme som skjedde 22. juli skal ikke glemmes, med tanke på alle de uskyldige innvolverte. Støtter de velvalgte ordene dine fullt ut. Det er jo også utrolig viktig at livet går videre for oss som står på sidelinja og da er det viktig å fokusere på lyspunktene - alt vi har å glede oss over! På den måten har terroristen tapt i forhold til hans ønske om skape frykt og forandring i det trygge samfunnet vårt. Om vi velger å følge rettsaken spiller i mine øyne mye mindre rolle. Du er nydelig og du skriver vakkert og til ettertanke...

Blir stor stas med babyen som kommer, ja! Savner mammaen på jobben, men vi gleder oss med underet som skal skje. :-)

Elise

21.04.2012 kl.22:03

Flott skrevet! Helt riktig at vi ikke glemmer. Ondskap eksisterer i høyeste grad, og late som det ikke eksisterer er å lure seg selv. Men det kan være veldig vanskelig å ta inn over selv. Personlig klarer jeg ikke å følge noe særlig med. Men jeg håper at det vekker oss og stå i mot det onde, istedenfor å føle avmakt. Eller herlig å se at det går bra. Så fin Mads er blitt med de to små fortennene sine!

klem.

Skriv en ny kommentar

hits