Knappekamper...

Jeg kom over et innlegg i JK (jesuskvinner, et blad for alle damer/jenter) som traff meg rett i hjertet. Jeg har tenkt mye på det den siste tiden og fant ut at jeg bare måtte dele det med dere.

 

Knappeknepperier

Tekst: Hilde Sværen Hjulstad

Alle som har omgått en treåring, kjenner scenarioet. Omgivelsene mottar klar beskjed: "Klarer selv!" "Neiiii, ikke hjelp meg!" Enhver som har passert èn meter over gulvet, ser tydelig at dette bærer galt av sted, men ingen kan slå en treåring i stahet og utholdenhet. Denne gangen er det altså en jakke med knapper som skal overvinnes. Langsomt og møysommelig arbeider lubne fingre iherdig med litt for store knapper til litt for trange hull. Men èn etter èn spretter jommen knappene på plass. Det er bare så synd at en liten detalj okke stemmer: Den første knappen havnet i feil hull, og dermed er alle knappene havnet feil. Men et strålende stolt tre år gammelt ansikt kommer til syne, og med en svart skeiv påkledning er dere klare for dagen.

Slike knappekamper har mange av oss vært igjennom, enten med illsinte småtasser eller i eget liv. Iblandt havner vi skeivt ut, selv med de beste intensjoner. Iblandt er det mulig å gjøre rett ting, men likevel få et resultat man ikke ønsket. Og det kan skyldes den første knappen. Den første knappen er avgjørende og setter kursen for de påfølgende knappene.

En slik knapp i en troendes hverdagskledning er vissheten om at Gud er god og at han elsker deg. Hvis du har glemt den knappen, og den blir dinglende i ensomhet mens du forsøker å kneppe de som omhandler rettferdighet, tilgivelse eller hellighet, ja, da bærer det fort skeivt av sted. For ikke å snakke om i møte med sykdom, død og urettferdig lidelse. Guds godhet og inderlige omsorg (ja, Han beskriver seg med et mors hjerte!) er overveldende, og ikke bare har Han  kjærlighet, men Han er den kjærligheten som tåler alt, håper alt og utholder alt, om aldri feiler og aldri kommer til kort. Ingenting skaper et så trygt fundament i livet som åpenbaringen om dette. Da kan de vonde spørsmålene i livet, de som ingen kan svare på, rive og slite i oss uten at bunnen faller ut. Da kan stormen rase mens vi likevel finner roen. Vi er elsket. Han er med.

 

Personlig er jeg på et punkt i livet der jeg til tider føler at jeg kun eksisterer. Jeg koser meg jo i hverdagen og har det godt, men jeg føler at jeg strever med å bli ferdig med prosjekter, at ting som for andre virker lett blir forferdelig tungt. Mange ganger har jeg lyst å bare beholde sengen og ikke møte hverdagen, med dens jag og mas. Det er nok mest fra meg selv jeg kjenner et spesiellt press fra, men også fra folk rundt meg. Jeg får ofte høre: "hvorfor tar du ikke telefonen når jeg ringer?" "Hvorfor svarer du aldri på mail...?" "Kan du gjøre ditt og datt?" Og grunnen til at jeg av og til rett og slett ikke svarer på meldinger, mail og tar telefoner er fordi jeg orker ikke det sistnevnte: "Kan du gjøre ditt og datt?" Akkurat nå synes jeg det er mer enn nok med å holde hode over vannet, holde hus og hjem sånn ca. i orden og holde mann og barn i tøylene... Hehe! 

Det var så deilig å lese dette innlegget her en dag. For det er jo helt sant. Det viktigste i livet er vissheten om at Gud er god og at Han elsker meg! Hans nåde er nok, jeg blir ikke mer kristen av å gjøre masse gjerninger eller å være mer hellig. Gud elsker meg akkurat sånn som jeg er og jeg er god nok for Ham! DEN FØRSTE knappen er den viktigste knappen, for den setter kursen for de andre.

Jeg tenker at jeg kommer sterkere tilbake!

DU ER DU OG DU DUGER!!

God helg!

 

 

 

 



 





Image and video hosting by TinyPic


Det nærmeste man kommer perfekt!!

Jeg har akkurat sittet å studert min nydelige prinsesse av ei datter, i fulle drag... Hun satt å spilte med mobilen min, og jeg kunne bare sitte å studere henne. FOR et vakkert syn! Hun satt riktig nok med litt middagsrester rundt munnen, håret til alle kanter, ørevoks i øret og litt lange tånegler (typisk en mamma å legge merke til sånt), men hva gjør vel det når hun er så perfekt ellers?!

Hun har begynt å bli så stor at det er nesten litt skummelt, hun er veldig skjenert av seg og snakker nesten ikke med voksne. Hun kan være sta som et esel, sint i det ene øyeblikket og kjempe blid og glad i det andre. Hun elsker å få vår fulle oppmerksomhet og ikke minst så elsker hun å tulle og tøyse. Iselin var sein grovmotorisk, lærte seint å gå, men hun begynner å ta igjen det tapte. Hun elsker å spille spill som puslespill og dyrelotto. Hun liker også godt å male og tegne. Iselin snakker skikkelig godt nå og jeg elsker å høre stemmen hennes (men selvfølgelig i litt små doser av gangen), hun har en nydelig Sandnes-dialekt. Etter nyttår sluttet hun med bleier og det tok bare to dager så sluttet hun med bleier på natten også. Jeg tuller ikke hvis jeg sier at Iselin er verdens beste storesøster, selvfølgelig så kan hun være som storesøstre flest (slem,egen og litt hardhendt), men hun leker, koser og snakker med Mads, og senest i dag så sa hun: "eg e glae i deg, Mads". Og siden den dagen han ble født og hun fikk se ham så har hun holdt et godt grep i hånden hans, og den dag i dag holder hun ham i hånden (til Mads store ergelse...).

Det er myyye jeg kunne skrevet om denne jenta mi, men akkurat nå krever hun min fulle oppmerksomhet her, hun vil ut:



Image and video hosting by TinyPic


Helgen kan ikke komme fort nok...

Jeg gleder meg sååå!

Til helgen får jeg besøk av disse to skjønne skapningene:



Elise og Filip.

<3 

Image and video hosting by TinyPic


"Å få barn er som å bære hjertet utenfor kroppen..."

"Å få barn er som å bære hjertet utenfor kroppen" - er et utsagn som virkelig har gått opp for meg etter jeg fikk barn selv.

Jeg husker den dagen vi kom hjem fra sykehuset med ei nyfødt lita jente, ei jente som plutselig VI fikk ansvaret for. Det var utrolig skummelt. Jeg følte at jeg hadde blitt skikkelig rik, jeg følte at jeg leve i en slags egen liten boble av forelskelse. Hun var så liten og perfekt. MEN da vi skulle legge henne den første kvelden i sengen hennes, føltes sengen så stor og babyen så liten. Hun dekket jo ikke halve sengen engang! Jeg fikk plutselig en følese av skikkelig frykt. Jeg var redd for krybbedød. Jeg husker jeg hadde lest altfor mange blogger og hørt om altfor mange som hadde mistet sine små (ikke så lurt i den situasjonen jeg var i). Den første kvelden var værst, jeg husker jeg måtte sjekke om hun pustet hele tiden, jeg husker jeg gråt og at Bjørn måtte holde rundt meg og be for at jeg måtte kjenne fred og ro så vi kunne få oss litt søvn. Det hjalp, helt til neste kveld igjen. Den første uken var tøff, det var værst om kveldene når det var mørkt ute og folk i gata sov. Og om dagene hadde jeg jo besøk eller besøkte andre så da tenkte jeg ikke så mye over det. Heldigvis ble alt lettere etterhvert som dagen gikk og jeg kunne slippe å være så redd mer. 

Jeg tenkte at Iselin var for god denne verden, og at JEG skulle være så heldig var ikke mulig. Det høres sikkert kjempe rart ut, men sånn tenkte jeg.

Da jeg var i samtale med helsesøster fortalte jeg dette, hun sa det var helt normalt med slike tanker og at jeg kunne bare kontakte dem om jeg trengte det. Det jeg fikk vite i ettertid var at jeg mulig led av en slags form for fødselsdepresjon.

Det var ikke like ille da jeg fikk Mads, jeg hadde nok å tenke på i den tiden. Min storebror døde dagen før Mads ble født. Men jeg kjente litt på den samme følelsen i begynnelsen.

Så å miste mine barn har vært min største frykt siden di ble født. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle holdt ut. Jeg klarer ikke engang å tenke tanken. Og så begynner jeg jo å tenke på alt som kan skje med dem framover, på sykdom og farer. Og det er DA "jeg må ta tankene til fange" som det står i bibelen, det er DA jeg må begynne å tenke på noe annet så ikke frykten blir en del av livet mitt. Det går jo ikke ann å tenke på slikt i lengden, da ender jeg jo opp som en ødelagt mor før barna blir 10 år.

For meg har bønn vært til stor hjelp, jeg ber mye for barna mine. Og ikke minst for meg selv, at ikke frykt tanker skal prege livet mitt. Jeg kjenner at Gud gir meg en fred og ro som ikke kan forklares.

Den dag i dag sjekker jeg om ungene puster om kvelden, ikke hver kveld, men av og til. Og jeg er ei skikkelig hønemor. Men det er sånn jeg er!

Mine tanker går til dem som har mistet sine kjære barn, det er jo ikke meningen at barna skal dø før foreldrene. Det må være så uendelig smertefullt. For to uker siden fikk jeg vite at ei jeg kjenner litt til har mistet sin 6 mnd. gamle jente. Jeg har tenkt på foreldrene nesten daglig etter dette. Da blir plutselig alt det materielle en bagatell, da blir plutselig det at vi fikk dårlig service på resturanten, bulken i bilen, at vi er sinte på staten for at vi må betale så mye skatt eller at vi ikke fikk det vi ønsket oss på valentins-dagen en skikkelig pinlig bagatell i forhold! Nei, vi må slutte å sutre for småting og heller tenke på det viktigste vi har i livet. Bruke tid på dem vi er glad i, for vi vet ikke når vi mister dem. Livet er skjørt.

Dette er noe jeg har tenkt på i det siste, litt dype tanker på kvelden/natten...

God natt folkens!!

Måtte legge ved et bilde av skattene mine...

 

 

  

Image and video hosting by TinyPic


Min mamma hadde englevakt i dag...

I dag fikk jeg en telefon fra min storesøster at min mamma (igjen) har vært utfor en bilulykke, men at hun var helt i orden. Hun har helt tydelig hatt Guds beskyttelse eller som andre mer forstår englevakt. Jeg snakket nettopp med henne på telefonen og hun fortalte at det var akkurat som taket var i en bue over henne, mens passasjer-siden var helt smadret.

Mamma kom kjørende imot en lastebil med kran som hadde glemt å ta ned kranen sin. Akkurat i det han kjørte imot mamma dro han med seg skiltet over kjørebanen og det landet over bilen til mamma:

Bilulykke ved Baneheitunellen i Kristiansand (Foto: Sigtor Kjetså/NRK)

Dere kan lese om alt HER

Mamma fortalte også at lastebilføreren som har skylden i dette har ringt til mamma og han var virkelig dårlig og spurte om mamma kunne tilgi ham. Hun synes egentlig mest synd på ham i alt dette og sier at hun selvfølgelig tilgir ham.

Etter alt det mamma har vært igjennom den siste tiden så er jeg ydmyk over at hun i det hele tatt står på beina! Jeg er såååå glad for at jeg får mer tid sammen med verdens beste mamma!! 

 

 

Image and video hosting by TinyPic


Verdens beste Maria!!

Nei, det er ikke meg overskriften hinter til, men min skjønne niese som er oppkalt etter meg. Hun kom her i dag med toget og skal være her til søndag... Det var stooor glede i huset da jeg hadde med meg kusine Maria hjem fra jobb i dag. Vi skal gal-kose oss i helga!!

 





Image and video hosting by TinyPic


Rebecca fashion accessories...

Jeg har jo (for dere som kanskje ikke vet) et eget lite smykke-firma, der hvor jeg selger knall stilige øredobber, smykker, armbånd og ringer. Navnet på smykkekolleksjonen min heter Rebecca fashion accessories, JA... jeg bruker mellomnavnet mitt- oppfinnsom ikke sant?

I begynnelsen solgte jeg smykkene hjemme hos folk (homeparty), men etterhvert så forstod jeg at det ble ganske mye jobb. Det var liksom ikke å holde et party hjemme hos ei i et par timer så var det over. Nei, jeg måtte forberede meg, og ikke minst jobben etterpå ble større enn jeg hadde sett for meg. Selv om jeg storkoste meg så så jeg at dette gikk utover kvalitetstiden med familien, og skulle det lønne seg burde jeg hatt selskaper flere kvelder i uken.

I høst begynte jeg å selge til butikker, og det er kjempe spennende. Jeg har fått litt butikker allerede og jeg storkoser meg!

Selv om det å selge til butikker er litt mindre personlig så er det en prioriteringssak. Og skal jeg være litt mer tilgjengelig på markedet så måtte jeg gjøre dette.

I dag hadde jeg på meg noen nye stjerneøredobber som jeg nettopp har fått inn, tipper de kommer til å fyke ut av lageret, så jeg måtte sikre meg et par:

 

Image and video hosting by TinyPic


Jeg er på instagram!

Når jeg ikke har drevet og blogget har jeg vært på instagram. Dere kan gjerne følge meg der: MARIAREBECCA1

Image and video hosting by TinyPic


"Den grusomme giften"

Før da jeg var liten var vi heldige hvis vi i det hele tatt fikk brus. Vi fikk til nøds saft. Hvis jeg ikke husker feil så fikk vi brus ved spesielle anledninger, som ved bursdager, jul og kanskje en lørdag innimellom. Da jeg ble mer ungdom så kjøpte jeg brus for mine egne lommepenger, men det var ikke sånn at jeg drakk det opp på en time liksom, nei, da nøt jeg den flaska hele kvelden.

Det er kanskje ikke så rart da at brus var brus for meg da jeg var ungdom Jeg kjendte ikke forskjell på pepsi, cola eller cola light på den tiden, og da pepsi max ble så populært skjønte jeg liksom ikke hvorfor vi trengte det på markedet. Venninnene mine begynte å bli helt avhengige av den pepsi maxen (de er det den dag i dag...) og jeg husker at jeg lo litt av dem. Jeg tenkte at det går vel ann å begrense seg vel? Den ene venninna mi fortalte så åpenhjertig at hun til og med stod opp på natten for å drikke denne maxen, off at det går ann tenkte jeg!

Men noen år gikk og jeg ble litt påvirket, det var jo sånn sett bare pepsi max som ble servert rundt om i vennekretsen min også da, ikke at jeg skylder på dem. Men det ble min avhengighet. Plutselig måtte jeg også ta meg et glass hvis jeg våknet på natten. Plutselig satt jeg der med mitt femte (!!) glass den kvelden, og plutselig fikk jeg migrene hvis det hadde gått et døgn uten!

Da min mamma i fjor sommer kuttet ut røyken var det et under i seg selv. Jeg må innrømme at jeg ALDRI trodde hun skulle klare det etter å ha røykt i over 50 år! Og da det hadde gått noen dager for henne uten denne her røyken så ble jeg enda mere redd for at hun skulle begynne igjen. Jeg husker det som om det var i går, jeg satt ved siden av min søster i sofaen hjemme hos mamma. Mamma satt i den andre sofaen ved siden av. Og mamma sa: "Ja, nå har jeg klart å slutte å røyke, nå bør du klare å slutte med denne "giften" din (pepsi max)!! Jeg smilte bare, så sier min søster: "Ja, Maria, når mamma har vært røykefri i et halvt år så må du slutte med maxen!" Ja så satt de der, mamma og min søster May Linn og la planer for meg og den "grusomme giften". Det ble planlagt at jeg skulle drikke mitt siste glass 1 januar, og at 2 januar skulle bli min første dag uten. Jeg smilte og lo litt der jeg satt, jeg nikket og sa at: "Ja, det burde jeg vel klare..." Jeg husker at jeg tenkte at det var så lenge til at når vi først kom til den dagen så hadde mamma og May Linn forlengst glemt avtalen ut.. MEN NEIDA!! Denne avtalen ble jeg minnet på hele tiden.

Ja, så nå har mamma vært røykefri i snart 8 mnd. og jeg har vært max-fri i snat 2 mnd. STERKT eller hva??

Jeg hadde skikkelig migrene de første dagene, så gikk det over til normal hodepine til murring i hodet. I overgangen drakk jeg litt kaffi og cola. Men den dag i dag har jeg ikke hodepine i det hele tatt (det skulle vel bare mangle...). Det værste av alt er at jeg ikke kjenner meg noe mer sunnere i kroppen og jeg hadde tidenes værste (svine)influensa for noen uker siden. Kanskje jeg kan si at jeg ikke har vært like mye plaget med migrene som før. Jeg håper i lengden at jeg blir kvitt migrenen min med å kutte ut maxen.

Jaja, noen laster må man vel ha, men den maxen er jo "gift" som min mamma kaller det. Hvis du vil vite mer om hvorfor hun mener det så kan du søke opp ordet "aspertam" i google....

 

 

Image and video hosting by TinyPic


Hei alle sammen!

Jeg ville bare stikke innom for å si at jeg lever. Jeg har ikke blogget på over 7 mnd, nesten et svangerskap jo! Grunnen har vel vært at livet med to små i hus er ikke lite travelt, iallefall hvis du skal følge dem opp. Og jeg har rett og slett ikke hatt lyst til å blogge i det hele tatt.

Jeg ser at jeg selvfølgelig har mistet mange lesere på denne perioden, jeg trodde jo at ingen hadde vært innom bloggen min på noen måneder, så viser det seg at ca. 20-30 stk. har vært innom bloggen min daglig. Og jeg har fått en del spm. av familie og venner (og ukjendte) om hvorfor jeg ikke blogger lenger.. Jo der fikk dere svaret; rett og slett en god blanding av bloggtørke og travel 2-barnsmamma-tid. 

Men her er jeg tilbake, kanskje litt mer moden, mer myk eller kvass, ikke vet jeg. Ikke forvent så mye av meg, jeg sitter i skrivende stund i en usminket versjon av meg selv, fett hår og sliten etter dagen som har vært. Ikke alle dager er like heldigvis...

De beste gullene i verden!!



 

Image and video hosting by TinyPic


Bilder fra barnevelsignelsen og 3 års dagen...

Heja alle sammen, mine skjønne trofaste lesere!! Jeg lever altså!! Jeg har ikke blogget på en stund, dagene har gått i ett for tiden og jeg har rett og slett ikke orket å blogget.


Vi hadde barnevelsignelse for Mads og 3 års bursdag for Iselin på mandag som var, det var knall koselig! Feiringen var faktisk på Iselin sin dag også, noe jeg synes var kjekt! Jeg synes det var kjempe stort at nesten hele familien på min side kom, hele veien fra sør. TAKKNEMLIG! Alt gikk så kjempe bra synes jeg, vi var 37 stk til sammen og alle stod på for at dagen skulle gå fint.

Det var Odd Børge som stod for barnevelsignelsen.



Vi leide kjellerstuen på Betel, knall greit. Jeg gikk for enkelt og rent dekke, siden det var både for Mads og Iselin så måtte det jo bli både rosa og blått:


Iselin åpner pakkene sine:

Smørbrød ala Bjørn:

Alle gjestene er tilbords:








Mads satt fint i vippestolen sin:


Kakebordet:

Onkel Jostein kom også innom en tur:


Verdens skjønneste 3-åring!!:


Familiebilde må jo til før bunadene skal av og kakene skal inntas:


Vi synger "happy birthday to you-sangen":



Blåsing av lysene:

Min skjønne storesøster May Linn og min herlige nevø Magnus:


Den flotte familien Gjelstad Nilsen:

Mine skjønne to nieser, Kathrine Amalie og Maria:



Kakekos og jabbing rundt bordene:

Så litt fisking av snope-poser:

En knippe av søskenbarn som koser seg med snoooop:

To tøffe karer, Edvard William og Magnus:

Litt for liten sykkel kanskje?? Bare kanskje altså.... Min herlige onkel Gunnar::


Othilie med snopet godt plantet bak på sykkelen:


 Eva ville også leke:


Min tøffe storebror:


To flotte damer, svigerinne Jorunn og  søster May Linn:



Iselin spiser snooop:

Nila koser seg:


To kjekke karer, Ørjan og Trond:


Storebror Ruben:






Image and video hosting by TinyPic


Gratulerer med dagen skjønnas!!!

Jeg blir faktisk litt emosjonell når jeg tenker på min nydelige jente Iselin som har blitt 3 år i dag, allerede! Jeg husker ikke hele fødselen i detaljer, men jeg husker kjempe godt følelsene jeg satt igjen med den dagen, jeg klarte nesten ikke holde øynene borte fra henne. Jeg kunne ligge i timevis å beundre henne, lukte og kose med henne. Deilig følselse var det også å være ferdig med fødselen, som faktisk gikk bedre enn forventet!! Iselin var verdt all kvalme og slit i svangerskapet og all smerte under fødsel, det var GULL å få holde henne i armene!!!

Jeg har hørt noen har sagt at: "Å få barn er som å ha hjertet på utsiden av kroppen" Det er helt sant!

 

 

Iselin er den beste storesøsteren Mads kunne fått, hun er bare snill med ham, holder han hånden mange ganger til dagen, hun er skikkelig glad i lillebroren sin:

Jeg er så utrolig stolt av henne:




Gratulerer med dagen skjønnasen min!! Mamma elsker deg over alt på jord!!

Vi feiret bursdagen hennes med stor fest sammen med familie og venner, Mads ble barnevelsignet også i dag. Bilder kommer etterhvert..






Image and video hosting by TinyPic


Oh deilige sommer!!!!!

Jeg elsker dette været! Vi har hatt nok en deilig dag i sola, vi har vært ute hele dagen. Lekt med andre unger, grilla, bada i badebassenget Iselin fikk til jul og mammaen har fått lukt og rydda i hagen litt. 

Noe jeg selv husker ifra min egen barndom var at jeg bada nesten hver kveld på sommeren, jeg var alltid skikkelig skitten da jeg kom inn til kvelds. Begynte å tenke på det nå som Iselin akkurat sitter god og skitten i badebalja si:



Image and video hosting by TinyPic


Deilig dag å gå hjemme på!

Image and video hosting by TinyPic


Bevis for en nydelig dag i sola!!

I dag har vi vært ute hele dagen, deilig vær ute! Her er bevis:

 

I tillegg prøver jeg meg på mobil-blogging. Fått meg ny mobil, stas!!

 

 

 

Image and video hosting by TinyPic


Av og til kan det bare ikke bli stort nok!!

I de siste dagene har jeg hatt disse store bling-bling øredobbene på meg. De funker til alt av klær og jeg bare elsker dem!!



Jeg selger disse øredobbene og masse annet fint! For å se mer av det jeg selger kan du gå inn på facebook siden jeg har HER

Image and video hosting by TinyPic


Permisjonen er over...

Mamma-permen er offisielt over. 2 mai var egentlig siste permisjonsdag, men jeg jobbet for første gang i går (lørdag). Jeg føler jo at tiden har flydd, og siden Mads bare er 8 mnd så føles det veldig tidlig å begynne å jobbe. Det gikk kjempe mye bedre enn forventet, Mads sov mye av tiden jeg var borte og jeg ammet før jeg dro og når jeg kom hjem igjen, ingen nød!

I går var vi i 40 års dag på kvelden, så etter jobb var det egentlig bare å sende Iselin til besteforeldrene på overnatting for så å stikke hjem for å stelle seg. Mads var med på festen, men han sov igjennom kvelden, kjempe bra!

Om en ukes tid, mandag den 28 mai, blir Iselin 3 år. Da skal vi ha barnevelsignelse for Mads. Vi samler familie og noen venner for barnevelsignelse og bursdag på samme tid. Siden Mads er så liten og ikke bryr seg så synes jeg dette var lurt. Familien på min side kommer langveis ifra, og det er kjekt for Iselin at alle kommer!

Med rosa og blåe ballonger, kaker, søskenbarn, gode venner og leker blir dette en verdig dag for dem begge!







BEST FRIENDS FOREVER!!

Image and video hosting by TinyPic


GRATULERER MED DAGEN, på etterskudd!!

I går var det både regn og iskaldt her på Hommersåk. På selveste nasjonaldagen vår! Det positive var at jeg kunne ta i bruk bunadsparaplyen jeg fikk i bursdagsgave av svoger og svigerinne. Dagen startet ikke så bra, med grinete unger og en stressa mamma som ikke fikk til å ta på seg bunads-sølvet. Jeg fikk det til tilslutt og vi rakk faktisk toget. Men det er ikke så gøy å starte dagen med å være sur og stressa, faktisk det værste jeg vet! Men dagen ble jo bare bedre og bedre!!

Her står vi å venter på toget:  

Iselin hadde hjemmestrikka bunad, farmoren har strikket. Sølvet har hun arvet av farmor, hun fikk det selv av sin mor. Mads hadde bunad som er kjøpt på Mito i Vennesla, merket er name it:




Kake er en selvfølge på 17 mai, her skulle både Sol Miranda og Iselin spise:




Slikkepinne er bedre en is på denne kalde dagen, her er hun sammen med vennene Othilie og Torben:


Er hun ikke nydelig!!?


Mammas gull!!


Måtte ta noen bilder av mine to stoltheter, begge i bunad:




Jeg er også kjempe stolt av min bunad som min svigermor har brodert. Både selve bunaden og linskjorta:




Dagen ble avsluttet på betel, der alle som ville komme var invitert. Vi tok med oss grillmat, drikke og annet digg.

GRATULERER MED DAGEN PÅ ETTERSKUDD!!

 

Image and video hosting by TinyPic


Se så fine varer jeg har fått inn!!!

Her er bare litt av de nydelige varene jeg har fått inn i dag:

 

































Gå inn på facebook siden min for priser og mer nyheter HER























Image and video hosting by TinyPic


Åpent hus hos meg i morgen!

Jeg inviterer DEG hjem til MEG i morgen kveld ifra kl. 19.30 og utover. For dere som ikke vet det, så har jeg en egen bedrift, der jeg selger mine egne smykker, øredobber, ringer, armbånd og skjerf. Jeg lager dem ikke selv, men jeg importerer dem inn ifra Asia og USA. Varene er nikkel- og blyfrie. Noen av varene er gull og hvitt gullbelagte.

Grunnen til at jeg har Åpent hus i morgen, er at jeg har fått nye herlige varer inn som jeg vil vise fram og selge til de som ønsker. Jeg kommer også til å sette ned utvalgte varer for å gi plass til de nye.

Så hvis du bor i Sandnes/Stavanger området så er du hjertelig velkommen!! Det hadde faktisk vært kjempe koselig å bli kjent med nye synes jeg!!

Jeg skal legge ut bilder av de nye varene mine fortløpende.

Gå inn på Rebecca fashion accessories siden min på facebook HER

Image and video hosting by TinyPic
Les mer i arkivet » Mars 2013 » Februar 2013 » Juni 2012
hits